PDA

View Full Version : Oppskrifter


Ragnhild
21st February 2006, 23:39
Her (http://www.pbm.com/~lindahl/food.html) er en ok side jeg fant, med en god samling av lenker til sider om middelaldermat. Jeg syns det var lenket til noen interessante sider, men jeg vet ikke hvor relevant 14 og 15ootalls europeisk mat er for norsk tidlig 1300tall. Jeg er i hvertfall ute etter flere gode kilder på beskrivelser/ oppskrifter på mat fra kongshirdens periode

Halvor
22nd February 2006, 00:10
Henry Notakers (http://www.notaker.com/old_onli.htm) side er også et godt utgangspunkt. Jeg har oversatt harpestreng sjøl og de som vil ha (to forskjellige manuskripter kan få om de vil (eller vi kan legge dem ut om noen orker å gjøre det). Han er forresten en kompis av mamma, så vi kan kanskje få ham til å holde et foredrag for oss?

Halvor

Amund
28th February 2006, 20:56
Har en bok på pcen(pdf) som heter "Das Mitteralter Kochbuch", skrevet av Renate Glas og Wolfgang Granitzer. Noen oppskrifter fra 1300-tallet, men mest er nok fra 1400 og seinere. Tar for seg utviklinga av mat fra antikken og fram til seinmiddelalder/renessanse

Håkan
14th March 2006, 21:26
Om man får tag på den kan "Libellus de Arte Coquinaria: An Early Northern Cookbook" kanske vara något.
Jag har inte läst den själv (den står fortfarande på önskelistan) men följande är saxat från Barnes&Nobles recension av den:
"One of the oldest known collections of European culinary recipes in a vernacular language is extant in four slightly different versions in Old Danish, Icelandic, and Low German. The manuscripts of 35 recipes dates not later than the end of the 13th century, but clearly goes back to an original perhaps as early as the 12th. Each of the four is presented in the original facing a translation, then a composite translation of all of them is provided. Vocabularies of the three languages and indices to utensils, procedures, ingredients, and dishes are appended."

/Håkan

Kris
9th August 2006, 09:23
"Libellus de Arte Coquinaria: An Early Northern Cookbook" selges på Amazone! $22
http://www.amazon.com/gp/product/0866982647/002-4755491-6901611?v=glance&n=283155

Hanne H
11th August 2006, 19:49
Takk for tipset, Kris!:)

Nå er den bestilt.

Hanne

Rickard
24th August 2006, 12:07
Jag vet inte om det fortfarande är aktuellt, eller om det ens är några nyheter att det ju ligger en del recept som är runt vår period ute på nätet, företrädesvis franska recept, då. Ett av dessa är Enseignments (tror det betyder "lektioner" på svenska) som beskriver hur man gör med allting som är gtillat kött från diverse djur. Den finns översatt till engelska: http://www.florilegium.org/files/FOOD-MANUSCRIPTS/Enseignements-art.html

En annan länk med samma manuskript översatt, kanske bättre översättning, vad vet jag:

http://www.medievalcookery.com/notes/lessons.shtm

Sen finns det föregångaren till Le Viander de Taillevent, som dock endast finns på franska (medeltidsfranska, men det är rätt okey, för det språket är relativt oförändrat), så om nån är slängd i franska så är det rätt okey (jag har personligen inte orkat mig på en översättning), manuskriptet heter Manuscrit de Sion (bry er inte om den förvirrade engelsk-tysk-franska inledningen):

http://www.staff.uni-marburg.de/~gloning/viandier-sion.htm

Sen finns det en annan länk som kanske är till nytta, jag vet inte hur mycket man kan få ut av den, det är ganska blandat. Den är från slutet av 1200-talet och är lite förvirrad (med tanke på att det handlar om mediciner och mjöd och allt möjligt, bland annat finns det ett recept på mjöd som tar tre dagar att göra... märkligt fort, kan tyckas?). Nån sorts blandning av latin och medelengelska, men mest medelengelska:

http://www.uab.edu/reynolds/tractatus/intro.htm

Sen finns det ett par engelska recept till som kanske ligger närmre norrön kokkonst, men jag har inte lyckats hitta mer än brottstycken av dem, men jag tror att de nämns allihop på den här sidan:

http://culinaryhistory.org/english.html

Till sist finns det ett recept till på latin, men jag tror inte att det är så användbart (just därför att det står på latin), det kommer från Italien, lite väl off kanske?, runt 1300:

http://staff-www.uni-marburg.de/~gloning/mul2-lib.htm

Jag vet inte om det var till hjälp för nån eller om det bara var gammel skåpmat, men utifall att så slängde jag upp länkarna här.

Frithjof
26th February 2008, 14:11
Kjøttforretning Leiv Vidar på Hønefoss leverer fersk, lettsaltet, lettrøkt skinke med knoke. De veier 6-7 kilo og koster kr 135,- pr kilo. FR.:D

Frithjof
2nd March 2008, 00:23
Hvor mange kg pleier testskinka å veie? FR.

Halvor
2nd March 2008, 08:15
Husker ikke nøyaktig, men jeg tror i allefall at den veier 10 kg. Det er jo snakk om et helt lår med skinn og bein og det hele.

Halvor

Tom Andersen
2nd March 2008, 09:21
Vi har kvitteringer på innkjøp fortsatt. Kasserer har den fulle og hele oversikten. Jeg mistenker at vekten ligger på omkring 7-8,5 kilo..

Hanne H
4th March 2008, 00:09
Det står ingenting om ant. kilo på den siste kvitteringen fra Strøm Larsen, desverre. Kan kanskje finne en litt mer informativ kvittering i tidligere års regnskap.

Hanne

Rickard
20th March 2008, 21:27
Jag har undrat länge nu varifrån receptet på "flottpajer" kommer? Och är det nån som har det?

Sunniva Saksvik
19th April 2008, 01:43
Hva er flottpajer? Er det "fladen" du mener (fra Buch von Guter Spise)?

Dette er forøvrig en god samling av online kokebøker:
thousandeggs (http://www.thousandeggs.com/cookbooks.html).

Rickard
20th April 2008, 15:59
Flottpajerna är ett recept som jag tror att vi har fått från Carnis, som jag tror baserar sig på La menagiér de Paris. Flott betyder "smult" på svenska. De är ganska feta, men väldigt goda.

Sunniva Saksvik
20th April 2008, 21:12
Le Ménagier de Paris har to oppskrifter på "fritters", men det er med fisk og kjøtt. Hva er det i disse flottpajene, og hvordan ser de ut?

Rickard
21st April 2008, 09:39
Som jag minns dem så var de champignon (eller hur det nu stavas...) och svartpeppar som var en stor del av smakupplevelsen. De ser ut precis som vanliga pajer, men de är fetare. Jag tror inte att de faktiskt innehåller smult/flott.

Sunniva Saksvik
21st April 2008, 19:21
Så paiene det er snakk om er altså ikke friterte?

Det eneste jeg kan finne som likner i Le Menagier er følgende (i Powers engelske oversettelse - s.176):

Mushrooms of one night be the best and they be little and red within and closed at the top; and they must be peeled and then washed in hot water and parboiled and if you wish to put them in a pasty add oil, cheese and spice powder.

Denne retten står oppført like etter en kyllingpai som kan si oss mer om hvordan sopp-paien kanskje ble tilberedt:

Item, in the Lombard manner, when the chickens be plucked and prepared, take beaten eggs (to wit yolks and whites) with verjuice and spice powder and dip your chickens therein; then set them in the pasty with strips of bacon as above.

Man kan dermed anta at soppaien her har bestått av eggestand, krydret med "pudder" og kanskje verjuice. De fleste pudder-blandinger jeg har sett består av store deler pepper, så det er naturlig å anta at denne smaken er framtredende.

Det er, som vanlig, ingen indikasjon på hva paideigen har inneholdt.

Sunniva Saksvik
21st April 2008, 19:47
Eller kan det være denne oppskriften:

Mushroom Pie

INGREDIENTS:
17oz Mushrooms
2 tablespoons olive oil
3 1/2 oz cottage cheese
1 oz pecorino cheese
1 oz cheddar cheese
1 teaspoon ground ginger
1 teaspoon black pepper

1 tablespoon olive oil to cook the mushrooms

Pie crust:
1 1/2 cup flour
5 1/2 oz butter
2 tablespoons cold water
1 teaspoon salt

...fra dette (http://cdbaby.com/cd/falsobordone) verket du leter etter? :p

Ser fremdeles ut som om Le Ménagier kan være utgangspunktet.

kjell
20th August 2008, 17:30
Hvordan var egentlig tilgangen på "fremmede" krydder, som pepper etc på tidlig 1300 tall.
Noen som vet noe. Kjell

Rickard
20th August 2008, 18:54
"Man hade bara peppar", iallafall om man frågar en tant som kom fram till mig på Hamar i år. Jesus vad fort de morötterna blev hackade... ;)

Det finns säkert en massa källor som är norska, införsellistor och sånt till Bergen, och letar man i dem är jag säker på att man kommer att hitta typ allt vi har idag och lite till.

Men, nu har inte jag tillgång till dem. Men vad jag vet är att år 1327 avled Birger Persson, en svensk storman (pappa till en viss Birgitta som senare blev helig) och på hans begravningsgille fanns¨:

Saffran
Kummin
Ingefära
Paradiskorn
Kanel
Peppar
Anis
Galangarot samt
"diverse kryddor".

I Bohusinventariet från 1340 finns också muskot i tillägg till de andra.

Jag skulle också förvänta mig att hitta kubeberpeppar, långpeppar, nejlikor, kardemumma... och jag har säkert glömt några till.

kjell
21st August 2008, 09:28
He,he. Jeg fisket naturligvis etter krydderne først.
Tanken bak er å sette opp en liste over gangbare/tidsriktige råvarer til matlagning og så benytte den som utgangspunkt når det skal fremstilles mat på treff.Oppskrifter er jo bare brukbare hvis tilgangen på råvarer er dto.
Det er jo bare for de kyndige å henge seg på her og fylle ut videre.
De med spørsmålstegn bør kommenteres = aksepteres eller slettes.

Korntyper:Bygg.Hvete.Havre?

Rotvekster: Løk.Hodekål? Kålrot? Nepe.

Kjøtt av tamme dyr: Storfe.Gris.Sau.Gjeit.

Viltkjøtt:Elg.Villsvin.Rådyr.Hjort.Bever.

Tamfugler:Høns

Villfugler:Tiur.Orrfugl.Rype.Trost.Ungkråker.Krams fugl fra nettfangst?

Melkeprodukter: Oster?? Smør.Fløte.

Bær:Blåbær.Tyttebær.Rognebær? Multer.

Sopp ( mange farlige arter, de få sikre bør vel tas med):Kantarell. Fåresopp.

Egg:Høns.Måke.Ærfugl.

Fyll inn mer....................:)

Halvor
21st August 2008, 10:00
Når det gjelder sopp finnes det få eller ingen kilder. Har sett etter det selv, men ikke sett det noe sted før langt seinere. Selv i den gamle, norske bondekulturen ble sopp sett på med største skepsis. (man kunne jo dø av det, må vite.) I tillegg har sopp liten eller ingen næringsverdi (i kalorier).

Kan ikke du forsøke å få tak i utgravingsrapporten fra erkebisbegården, Sunniva? Såvidt jeg vet gravde de ut en dass der, og den bør ha gitt endel kilder i form av frø. Jeg har lest et referat av den noe sted, der det sto at de hadde funnet både plommesteiner, hyll og eple.

Halvor

Sunniva Saksvik
22nd August 2008, 02:30
Jeg har både Noreides avhandling om Erkebispegården, Thyra Solems analyse av botanisk materiale av bygrunnen i Trondheim og opptil flere osteologiske rapporter, Halvor. Det er bare å spørre. :)

Uhum og oj. Det er midt på natten så dette blir bare en kjapp oppramsing:

>Korntyper:Bygg.Hvete.Havre?

Ja til havre, også rug (både dyrket og strandrug). Hirse og boghvete lenger sør i Skandinavia.

>Rotvekster: Løk.Hodekål? Kålrot? Nepe.

Ikke hodekål men grønnkål. Og dessuten erter, beter og bønner (antakelig importert, men selvfølgelig ikke de Sør-Amerikanske artene). IKKE kålrot (ikke funnet arkeologisk, og ikke nevnt i skriftlige kilder før på 1600-tallet. Ikke vanlig som menneskefor før de siste to hundre år). Hvitløk (nevnes i "Harpestræng" som klovløk og i Gudrunarkvida som geirløk) og rødløk (blodløk på norrønt). Overraskende nok finner vi import av ris i et bergensk tolldokument fra tredje kvartal av 1300-tallet, men vanlig var det nok ikke. "Harpestræng" nevner selleri. Men altså ikke orange gulrot, som irriterende mange har med på markeder. :mad:

>Kjøtt av tamme dyr: Storfe.Gris.Sau.Gjeit.

Jepp. Og hest, om det knep til. Det er bl.a. funnet et hestebein i Erkebispegården. Det var imidlertid forbudt å spise.

>Viltkjøtt:Elg.Villsvin.Rådyr.Hjort.Bever.

Dessuten: reinsdyr, bjørn, hare, og kanskje oter.

>Tamfugler:Høns

Jepp, og gås.

>Villfugler:Tiur.Orrfugl.Rype.Trost.Ungkråker.Krams fugl fra nettfangst?

Tror det er flere enn dette som er funnet, men det må jeg sjekke. And, i alle fall.

>Melkeprodukter: Oster?? Smør.Fløte.

Absolutt oster; mange skriftlige kilder på det, bl.a. i skattelister. Det kjennes ikke hvilke typer, men språklig materiale forteller om osteformer, og det finnes en henvisning til "gammel ost" (som KAN være noe liknende som gammelost, men det er særdeles usikkert) og til "gjæret ost" (som KAN være en henvisning til noe liknende som pultost, men det er like usikkert. Dessuten mysesmør (som kan likne på prim, gomme eller tilsvarende), skyr (som er en rett av surmelk) og ikke minst: surmelk. Ja til smør og fløte, men husk at de fleste osteprodukter antakelig lages av sur melk. Norge produserte så mye smør at man drev med eksport, bl.a. til England (jfr. engelske tollruller)

>Bær:Blåbær.Tyttebær.Rognebær? Multer.

Ja til rognebær. Bringebær er det eldste påviste bæret i Erkebispegården. Og dessuten nyper, teiebær, blokkbær, hegg, villjordbær og krekling.

>Sopp ( mange farlige arter, de få sikre bør vel tas med):Kantarell. Fåresopp.

Mnjæ. Som Halvor sier: det finnes ingen kilder på at dette ble spist i Norden i middelalderen. Engelske og franske oppskriftssamlinger nevner imidlertid sopp.

>Egg:Høns.Måke.Ærfugl.

Jepp. Og lundefugl.

Og dessuten: sel, nise og hval.

Fisk: torsk (eksportert til hele Europa som tørrfisk), sild, laks, ørret, hyse, karpe (dam i Erkebispegården, men tror den er datert til 1500), makrell, flyndre, uer, kveite og andre. Gravlaks finnes omtalt. Muligens hummer og sverdfisk, og absolutt ål.

Frukt: epler, pærer (omtales først på 1400-tallet i Norden), kirsebær (sjelden), kvede (omtales en gang i Danmark). Den første plommesteinen som er funnet i Erkebispegården er fra 1400-tallet, men kan godt ha stammet fra en importert sviske. Det samme gjelder druesteinen (datert til sent 14/1500). Fiken finnes omtalt, men kan beskrive utenlandske forhold.

Nøtter: hasselnøtter (viltvoksende). Valnøtter ble kanskje importert ("valsk" betyr sydlandsk). Det er funnet et valnøttskall i Erkebispegården (1400), men det kan ha blitt brukt til noe annet (blekkhus, salve el likn.). Mandler nevnes i oppskriftene (f.eks. det såkalte Harpestræng, datert til 1200), men bare der.

Når det gjelder krydder, så har man åpenbart kvann (mer en grønnsak, egentlig), einer (funnet i Erkebispegården, kanskje brukt som krydder) og bergmynte (vokste vilt, men man vet ikke om det ble brukt), karve og dill (vokste vilt). Muligens også syre og gauksyre, karse og skvallerkål. Pors til ølbrygging. Isop er nevnt.

Salt, enten importert, lokalt produsert havsalt eller røksalt/svartsalt, som består av brent tang.

Av eksotiske krydder nevnes i "Harpestræng" persille, safran (dyrket i Danmark fra 1300-tallet), pepper, kanel, muskat, nellik, kardemomme og ingefær. Og sennep.

Dessuten: eddik, øl og vin. Honning og mjød. Ikke sprit, naturligvis.

Sunniva Saksvik
22nd August 2008, 02:51
Rettelse: mandler nevnes som importvare til Bergen i en rettarbot fra 1378.

Johan S. Moen
22nd August 2008, 07:46
Er egentlig villsvin så hypersaklig for Norge på den tiden? Jeg vet ikke hvordan det var med klima og andre habitatforhold for 700 år siden, men det er jo forsvinnende lite villsvin i landet i dag.

Johan Schubert Moen

Endre Fodstad
22nd August 2008, 08:32
Villsvinet ble utryddet i Danmark i starten av 1800-tallet og i Sverige på 1700-tallet, fikk jeg nylig vite. Jeg er ikke sikker på hvordan ting forholder seg i Norge, men det virker merkelig at ihvertfall Sør-Norge ikke skal ha hatt en populasjon.

Halvor
22nd August 2008, 08:35
Når jeg tenker meg om tror jeg det er funnet bein av de underligste dyr på bl.a. Hjelm og danske byutgravinger. Det betyr selvsagt ikke at de ble spist, men allikevel. Ørn, måke, geirfugl og svane er funnet, men jeg tviler på om ørnen var ment som menneskefor. Svane nevnes vel i mengder av oppskrifter, men er kanskje mest en "titterett", dvs. en rett som er ment å beundre, men uten at man setter tenna i den?

Vi testet å dyrke hvite gulerøtter i år (Belgian White) som virket som en langt mer primitiv art en de gule. bitrere, men god i supper og sånt.

Halvor

kjell
22nd August 2008, 09:04
Røde gulrøtter burde forbyes i en "ekte" setting,de er et nederlandsk foredlingsprodukt fra 1600 tallet.

Ang villsvin. Som kjent var Bohus len en del av Norge dengang og området hadde egne kommentarer i skattleggingen om svinekjøtt. Bøndene lot tamsvina løpe fritt i de store eikeskogene der og spiste nedfallsnøtter.
For å slippe unna beskatning av bestanden ble de sluppet ut i skogen når innkreverne kom på besøk. Derav benevnelsen: Svin på skogen. Bieffekten var at de ofte parret seg med villsvin og fikk en del egenskaper fra disse som gjorde dem mer hardføre. Fikk denne infoen på tur der for noen år siden. Skal prøve å spore skriftlige kilder.

Jeg har forreste gått igjennom rapporten fra latrineutgravningene i gamlebyen i Oslo. De har en enorm mengde frøskjell og pollen å vise til, men konklusjonene er at mye av det har neppe passert en menneskelig organisme.
Latriner gir jo ekstremt gode vekstvilkår for planter, så mye var fra selvfrødde planter. En annen ting var tidsspennet, jeg fant ingen direkte referanse til middelalderen.
Kjell

Sunniva Saksvik
22nd August 2008, 11:25
Valnøtt - er det tydeligvis funnet flere av, rundt 33 halve skall eller skallfragmenter i Trondheim (Folkebibliotekstomta, iflg. Griffin og Sandvik 1989). De eldste er datert til 1100-tallet. Tilsvarende funn er gjort i Bergen (datert 1000-tallet) og i Gamlebyen i Oslo (Griffin 1988). Jeg mener å huske det var et halvt skall i Oseberg også?

"Rester av gulrot er ikke funnet i middelalderutgravinger i Norge", sier Griffin og Sandvik.

I tillegg til bær nevnt ovenfor er også funnet: mjølbær, tranebær, tågebær, skrubbær..

Kirsebær er ikke funnet i Trondheimsutgravingene (ikke før etter middelalderen), men er kjent fra klosteret på Tautra (Sandvik, NIKU temahefte 13).

Fiken er iflg. Sandvik funnet i Erkepispegården (datert til "høymiddelalder), Trondheim (1500-tallet) og i Gamlebyen i Oslo (1200-1250, Griffin 1988).

Druestein er funnet og datert til 1200-1250 i Gamlebyen, Bergen (13/1400-tall) og Trondheim (1500). Funnet i Bergen er forholdsvis omfangsrikt, mens det i de andre to tilfellene er snakk om enkeltsteiner. Steinene er mest sannsynligvis kommet fra rosiner, ikke ferske druer. Drue eller antakelig sur druesaft (i andre oppskriftsamlinger omtalt som "verjuice") nevnes i "Harpestræng".

Hufthammers osteologiske analyser fra Erkebispegården (1999) har grovere inndelt datering (opp til 1532), men nevner funn av laks, gjedde, torsk, sei, brosme, lange og flyndre. Videre and, gås, høns, jerpe, rype, orrfugl, kråke (i tillegg til andre fugler av dubiøs matnytte). Videre hval, sel, bjørn (men bare tåbein, som kan ha sittet på en fell. I Oslo er det imidlertid funnet endel bein), delfin (kan det spises?), nise, svin, hjort, elg, rein, hare, storfe (den klart største gruppen), geit, sau, svin (og hest).

Villsvin er mao ikke nevnt.

Sunniva Saksvik
22nd August 2008, 11:28
En annen ting var tidsspennet, jeg fant ingen direkte referanse til middelalderen.

Arkeologiske rapporter er basert på kulturlag, som er unike for akkurat det funnstedet og som gis en viss datering. Du vil derfor se henvisning til funn i lag 1, lag 2 osv. Ett eller annet sted framme i rapporten finner du vanligvis en oversikt over hvilken tidsperiode de enkelte lagene er daterte til.

kjell
22nd August 2008, 11:48
De eldste hadde jo guffa intakt,men de var fra 1000 til litt inn på 1100 tallet.
Derfra og oppover ser det ut til at det har vært organisert tømming, dvs bortkjøring til bruk på jordene. De koblet jo etterhvert møkk til sykdom og urenslighet. Derfor har vel omroting ført til at rester har blitt igjen og havnet i andre lag.Skal sjekke følgerapporten på bygninger, der er lagene datert, så jeg skal "grave" litt i helgen.

Halvor
23rd August 2008, 11:25
På Hjelm i Skagerrak uten for Danmark holdt Marsk Stig og falskmynterne hans til i en liten borg, med støtte og velsignelse fra Håkon 5. Øya er ganske liten, ca 1 km. på det lengste og det er lite dyreliv der, så alt som er funnet der ute er brakt dit av folk. Det har i tillegg vært minimalt med folk der ute og lite virksomhet generelt, så funnet er mer eller mindre lukket. Borgen var i aktivitet fra 1280-årene til første fjerdedel av 1300-tallet, så det er en relativt avgrenset periode.

Her er det funnet en mengde knokler av forskjellige dyr:

Kanin, hund, katt, tamsvin villsvin (0,1%), Rådyr, Kronhjort, dådyr, tamkveg, får/geit, hest. (Definitivt mest av får/geit (37%), tamkveg (28,4%) og tamsvin (15,7%)

Sild, horngjel, torsk, hyse, hvitting, lyr, sei, lange, knurr, ulke, rødspette, pigghvar, gjedde, karpe, aborr, ål. (Sild: 51%, torskefisker: 37,1%, 8,6% flatfisk)

Skarv, tamgås, havørn, tamhøne, ravn, kråke. (Høns; 69,5 , tamgås; 12,2%)

Dette gir selvsagt et litt skjevt bilde, i og med at det var lang ute på en øy, men det vitner kanskje om hva som var tilgjengelig. Spør dere meg vil jeg si overraskelsen er karpe, som må komme fra en klosterdam noe sted i nærheten.

Halvor

Sunniva Saksvik
24th August 2008, 12:43
Fordelingen av dyrearter er også noe annerledes enn i Norge, hvor storfe dominerer med 60-90%, og andelen svin er fordoblet. Det stemmer forøvrig godt med skriftlig kildemateriale, som antyder at svinekjøtt ble importert til Norge fra Danmark. Det omfattende småfeholdet (sau/geit) har kanskje sammenhengen med beliggenheten på ei øy?

I norske funn er det torsk som topper statistikkene, med sild som en god nummer to.

Artig funn. Sto det noe om det var funnet slaktemerker på hestebeina?

Halvor
24th August 2008, 15:52
Nei, ved nærmere ettersyn viste det seg å være en kinntann fra et føll. Dvs. bare ett enkelt bein/tann.

Sunniva Saksvik
24th August 2008, 21:28
Nåh. Grunnen til at jeg spør er fordi spising av hest naturligvis var forbudt ifølge kristenretten, og det eneste stedet i Norge jeg har lest om med funn av hestebein med noe som kan være slaktemerker, er...

Erkebispegården!
:D

Halvor
25th August 2008, 01:22
Er det flere enn meg som fikk noen saftige "Rosens navn"-flashbacks av sunnivas "erkebiskopen mesker seg med hestekjøtt"-post? :D

kjell
25th August 2008, 10:00
Sånt forundrer deg vel ikke.De som håndhevet moralen var som regel flinke til å bryte den,kirken var jo først og fremst politikk på det nivået, så de høye herrer mesket seg vel med det meste.;)

Øh,kommer forresten med utfyllende info om gamlebyen senere,måtte bare lese gjennom tre rapporter før jeg fant den som har tabellen over brannlagene.
Brannlag 6: 1287 til 1300 og brannlag 5: 1300 til 1357 blir i vår periode, men det er enorme mengder med info, så jeg må gå igjennom mange tabeller med refnr til disse brannlagene først.:)

Kjell

kjell
8th September 2008, 13:16
Da har jeg så smått fått tid til å plukke ut de aktuelle plantene for "vår" periode fra utgravningene i Gamlebyen. Som en kuriositet kan det jo tas med valnøttfunn fra de eldre brannlagene. ca 1100.


Importerte kulturplanter:

Fiken---Ficus carica

Funnet og antatt dyrket i og omkring Gamlebyen:

Havre------Avena sativa. Bygg-----Hordeum vulgare
Humle------Humulus lupus Turnips/åkerkål-----Brassica campestris
Gressløk----Allium Finkel-----Foeniculum vulgare

Frukt og nøtter dyrket i Gamlebyen:

Kirsebær---Prunus cerasus Villeple-----Malus sylvestris
Hegg------Primus padus Hassel-----Corylus avellana


Innsamlede ville planter:


Mjølbær------Arctostaphylus uva-ursi Markjordbær----Fragaria vesca
Tranebær----Oxycoccus quadripethalus Molte---Rubus chamaemorus
Bringebær----Rubus idaeus Blåbær--Vaccinium myrtillus
Tyttebær----Vaccinium vitis idea

Fiberplanter:

Lin-----Linum usitatissimum. ( Hamp ble funnet i eldre lag)

Lokale nytteplanter:


Klinte---Agrostemma githago Meldestokk--Chenopodium album
Då---Galeopsis tetrabit spesiosa Finkefrø--- Neslia paniculata
Tungress----Poligonum aviculare Vindslirekke---Poligonum convolvulus
Rødt hønsegress--Polygonum lapatifolium
Vanlig hønsegress---Poligonum pessicaria
Stor nesle-----Urtica dioica


Dette er jo alle sammen planter med direkte eller indirekte nytte fra perioden.
Hvilke mattyper som ble tillaget med dem som basis overlater jeg til dere å spore i oppskrifter.:) Bortsett fra fiberplantene da.
Dette er vel å merke fra et svært lite område av det som var Gamlebyen.
At det ble importert planter og frø / krydder i en viss målestokk som ikke er målbare her er en annen sak.

Kjell

Halvor
8th September 2008, 19:20
Dette er jo gull verd, Kjell!

Om noen orker, så kan de lage et lite skrift med bilder og sånn til å ha på hjemmesiden? ;)

Halvor

Cathrine
10th September 2008, 16:09
humle, det ble brukt til brygging? Har noen øloppskrift med humle?
.. jeg har veldig mange "kongler " på humlen i år.....kansje det kan brukes til noe annet enn sove-te....;)

cat

Halvor
10th September 2008, 19:04
Tja, tidligere norgesmester i ølbrygging, Joakim Ruud er kanskje interessert? Gammel kompis av opptil flere her på forumet.

Hva tror du, Vegard?

Halvor

Rickard
10th September 2008, 19:38
Ölbryggning är mig veterligen en av de få användningsområderna för humle... Den användes flitigt i Tyskland, här uppe använde vi ofta pors istället, men om den finns i materialet så kan vi kanske sluta oss till att den används även vid lokal bryggning.

AnnA
10th October 2008, 10:01
Vi har kvede i hagen...

Cydonia oblonga

I "tusenårshagen"

http://www.museumsnett.no/alias/HJEMMESIDE/naturmuseum/tusenaarshagen/artsdatabase.shtml

står den listet under middelalderen 1150-1550

skal lage gelé av det, hadde jeg tenkt.
Visstnok skal kvede være opprinnelsen til marmelade.
Hm kanskje jeg lager marmelade i stedet.

Anna

kjell
11th October 2008, 11:31
Jeg håper du plukket alt du kunne av humlen Cathrine.

Å lage øl er morsomt og så koster det ferdige produktet bare en brøkdel av ferdigkjøpt, men for at det skal bli godt må man ta hele prosessen med mesking av korn først også.Jeg skal snart i gang igjen sjøl og kjøper gjerne litt villhumle av deg.Du trenger 2 kjeler i rustfritt stål med tappekran.Silbunn i rustfritt stål og 2 stk 30 liters gjæringsbøtter i polypropylene. bøttene må aldri fylles mer enn maks 20 liter da gjæringen lager en solid topp under prosessen. Om flere av dere vil lage øl så kan de som bor nær hverandre gå i gang i små grupper og fordele varene etterpå.( Kommer an på hvor tørst man er selvfølgelig :D ). Flaskene må korkes med metallkapsler ellers blåser ettergjæringen vanlige korker i taket med ca 40 % av innholdet utover gulvet.;)Korktang for metallkapsler fås kjøpt. Det beste er at alt er lovlig.
Normal styrke på ferdig vare blir som regel mellom 5 og 7 %. Øl-øl-mengder av øl. God brygging folkens.:)

kjell
13th October 2008, 15:23
Jeg håper du plukket alt du kunne av humlen Cathrine.

Å lage øl er morsomt og så koster det ferdige produktet bare en brøkdel av ferdigkjøpt, men for at det skal bli godt må man ta hele prosessen med mesking av korn først også.Jeg skal snart i gang igjen sjøl og kjøper gjerne litt villhumle av deg.Du trenger 2 kjeler i rustfritt stål med tappekran.Silbunn i rustfritt stål og 2 stk 30 liters gjæringsbøtter i polypropylene. bøttene må aldri fylles mer enn maks 20 liter da gjæringen lager en solid topp under prosessen. Om flere av dere vil lage øl så kan de som bor nær hverandre gå i gang i små grupper og fordele varene etterpå.( Kommer an på hvor tørst man er selvfølgelig :D ). Flaskene må korkes med metallkapsler ellers blåser ettergjæringen vanlige korker i taket med ca 40 % av innholdet utover gulvet.;)Korktang for metallkapsler fås kjøpt. Det beste er at alt er lovlig.
Normal styrke på ferdig vare blir som regel mellom 5 og 7 %. Øl-øl-mengder av øl. God brygging folkens.:)
Jeg tror det enkleste for en fersk ølbrygger er å gå inn på nettsiden til firmaet Bratberg AS. Der får man tak i det man trenger.:)